Food Studio

Da vi jobbet med bedriftsmarkedet for 10–15 år siden, syntes jeg det var vanskelig å få dem til å forstå hva vi egentlig drev med. Det var mer fokus på hvorfor vi ikke hadde nok glass til alle de forskjellige vinene, enn på det å knytte forbindelser til naturen, historiefortellingen og den sanselige opplevelsen. Vi har hatt en nesten åtte år lang pause fra det segmentet, og å komme tilbake nå føltes virkelig annerledes. Jeg vet ikke om det er fordi vi står et annet sted som fasilitatorer, eller om det rett og slett var en perfekt match med denne gruppen fra Coops HR-avdeling. Eller kanskje folk rett og slett er mer åpne, mer nysgjerrige, eller har mer behov for å koble av.

Det siste var definitivt det vi opplevde som vårt oppdrag. Vi skulle skape et rom hvor det var mulig å komme i kontakt med kroppen, sansene, og skape et måltid sammen. Vi møttes på Losæter, hvor vi serverte kokekaffe fra Fuglen, ga en kort innføring i stedets historie og utvikling, og deretter plukket løvetannblader, nesler, rabarbra og skvallerkål til måltidet vårt. Derfra gikk turen gjennom den gamle byen, forbi Fuglen, og inn i industrilokalet lengst ute, som Lillian ved NOVOOI har forvandlet til en designoase. Kontrasten gir meg den samme følelsen jeg ofte får i byer som New York, hvor folk virkelig har maksimert potensialet i det de har, enten det er en garasje, et lagerlokale eller et skur.

Vi serverte villbrygg, ertepuré og grønnsaker som snacks, før vi satte i gang med å skylle og rense det vi hadde plukket. Vi laget flere forskjellige villpestoer, med et nordisk vri med eplecidereddik og solsikkefrø. Den enorme interessen for denne lille, enkle øvelsen tok oss litt på senga. For vi har blitt vant til at når våren kommer, går man bare ut i hagen, parken eller skogen og finner alt det grønne man trenger, rett der. Disse pionerplantene er laget for å overleve under ekstreme forhold og vokser veldig raskt, så de er fulle av vitaminer og antioksidanter, og burde ærlig talt vært i superfood-kategorien om de noen gang ble solgt i butikk.

En av deltakerne kunngjorde at han skulle innføre forbud mot kjøp av ferdig pesto i sin familie. Han skulle overvåke familiens digitale handleliste og kjøleskap, og sørge for at det bare var hjemmelaget villpesto som fikk plass på middagsbordet fra nå av. En annen hadde blitt veldig opptatt av tekstur, og viste hvor forskjellig opplevelsen er når man tar seg tid og bruker krefter med en morter, sammenlignet med å raskt kjøre det gjennom en stavmikser. Det var et stort aha-øyeblikk for mange, og en ny morter havnet rett på ønskelisten.

Vi har brukt lang tid på å tenke gjennom hvordan vi kan formidle en mer bærekraftig matpraksis på en inspirerende måte, og noen ganger tror jeg vi glemmer at vi har nerdet på dette så lenge at det som føles opplagt for oss, kan være helt ny kunnskap for noen andre. Vi har også hatt fokus på hvor viktig det er å oppleve ting gjennom kroppen, fordi vi tror det gjør det mye lettere å faktisk ta med seg noe hjem og skape en reell endring.

Deltakerne skapte alt sammen, fra rabarbradesserten til hvilke villplanter som skulle få plass på tallerkenen. Før vi satte oss ned for å spise, hadde vi en intim konsert med prosjektet ÅRET av Esther Buchmann og Kristoffer Pahle. De har jobbet med et medskapende prosjekt hvor de utforsker det å lytte inn til årstid og spontanitet, noe de ser for seg etter hvert kan bli et album som utforsker et helt år.

På menyen sto en linsegryte med vegansk base, for å inkludere alle som begrenser kjøttinntaket av ulike grunner, sammen med de som må unngå melk og gluten. Vi byttet ut spinaten med nesler og serverte den med kefir og løvetannblader som erstatning for ruccola. Målet var å skape et måltid som kunne samle flest mulig rundt samme bord. Vi serverte det med surdeigsbrød og Røros-smør. Til dessert: rabarbra fra hagen på Solvang, Rørosrømme, og kaffe fra Fuglen.

Tekst: Cecilie Dawes
Foto: Bjørk Ellingsbø